Sliter du med å gi slipp?
Synes du det er vanskelig å gi slipp på tingene dine? Føles det umulig å sette i gang? Blir du demotivert av alt som må gjøres?
Det positive jeg kan si er at du er langt ifra den eneste som føler det slik. Det er mange som deg som er i akkurat samme situasjon. Det er det første du burde vite, og jeg håper det er en liten trøst.
Det andre er at det er helt naturlig at det samles opp gjenstander i årenes løp, og man først merker det når “det er for sent”. Det er heldigvis aldri for sent å fikse opp i dette.
Samlemani (vi alle lider av det i en eller annen grad) ble forutsett av filosofen Erich Fromm allerede på 60-tallet.
Dette problemet ser ut til å vokse, for selv om vi eier masse ting og gjenstander som egentlig ikke betyr så mye for oss (bruk og kast-generasjonen?), klarer vi samtidig ikke å gi slipp. Ironisk, ikke sant?
Gjenstandene betyr ikke like mye for oss lengere, men likevel skal vi skal tviholde på dem. Det kan bli en ond sirkel.
Ting har ikke samme verdi lengere, men når du blir konfrontert med at du må gi slipp på det, betyr det alt i verden for deg.
Plutselig har ting en historie, det er minner fra barna, du kan ha bruk for det “ en dag…”, det er fra dine forfedre og tanken på å kaste virker helt uutholdelig. Kjenner du deg igjen?
Jeg opplever med mange klienter at dette er tilfelle. De ønsker en endring, de ønsker færre ting, men det å gi helt slipp er vanskelig. De vil ha en endring uten å endre noe.
Det er utenfor komfortsonen magien skjer
Vi mennesker knytter oss til eiendelene våre, vi legger følelser i gjenstander. Jeg ønsker ikke at du kvitter seg med alt de eier, men hvis det faktisk plager deg å ha så mange ting, og du føler et endeløst kaos på grunn av dette, så vil jeg anbefale at du går ut av komfortsonen og gir slipp på noe.
Plager det deg ikke så mye som du skal ha det til, fortsetter du med det du driver med. For det finnes de som kan leve i rot, utrolig men sant.
Ingen liker å gå ut av komfortsonen sin, vi liker å gjøre det vi alltid har gjort og det som føles ja, komfortabelt.
Dessverre er det slik at magien ligger som regel utenfor vår egen komfortsone. Skal du endre på deg og dine vaner, ja så må du faktisk endre på noe, det finnes ingen annen vei utenom.
Uansett hvor mye jeg elsker og kan organisering, kan jeg ikke endre på dette. Det står på deg.
Vi mennesker er ikke glad for endringer, men ofte er tanken verre enn selve handlingen. Når du først har pushet deg selv og tatt en avgjørelse så innser du at det ikke var så ille som du først trodde.
Jeg har sjeldent opplevd at jeg eller andre angrer på ting de har gitt slipp på, det er noe du kan trøste deg med.
Men snakker ikke du om Ryddemagi da?
Jeg skulle ønske det fantes et magisk ord eller noe som automatisk fjernet alt rotet og at ryddemagi kunne tas helt bokstavelig. Frem med tryllestaven og “simsalabim” og rotet er borte. Ingenting hadde vært mer behagelig enn det, tro meg.
Dessverre så krever opprydding en egeninnsats, “det kommer til å ta mange uker jo”. Helt riktig, men det er bra. Da får hodet vårt tid til å omstille seg, for endringer skal ikke skje for fort hvis vi ønsker at endringen skal vedvare.
“Det er så slitsomt!” Hodet bruker lengere tid på å omstille seg enn vi tror, ja det vil være slitsomt, men definitivt verdt det.
Jeg forkynner Ryddemagi og da med fokus på Konmari-metoden som flere har sett meg skrive om tidligere. Hvorfor denne metoden er litt magisk, er fordi hvis du følger denne riktig så tar du kun opprydding en gang i livet ditt. En gang.
Da gjør det ikke noe at det tar litt tid? Gjennomsnittstiden er 6 måneder, noen bruker 2 måneder andre over 1 år.
Du må ta det i et tempo som passer for deg og din timeplan, vi har alle en jobb, interesser, familie og venner som krever sitt. Tidsklemma er et problem for de aller fleste, men ikke la det stoppe deg fra hjemmet du drømmer om.
Det er ikke bare mitt rot!
Dette er et problem mange sliter med, det er ikke bare dit eget rot, men arv, din partners- og/eller barns ting.
Mitt råd er alltid, start med deg selv først. Hvis du kan få med deg partner på en stor-opprydding er det kjempebra, jo flere jo bedre.
Men hvis de du bor med ikke ønsker å ta del i dette, så ikke la det være en stopper for deg. Jeg sier gang på gang til folk jeg møter at “rydding er smittsomt”. Gjør din greie og ofte vil resten komme av seg selv.
Hvis ikke, så kom frem til et kompromiss. Hva slags visjon og ønsker har dere for hjemmet? På hvilke områder kan man komme til enighet på hvordan man skal ha det? På hvilke områder kan du og de du bor med finne bedre løsninger?
Mange bruker også familien sin som en unnskyldning for ikke å gå videre i prosessen, “jeg skulle gjerne ha ryddet, men de jeg bor sammen gjør det umulig for meg”.
Ta en ting av gangen, og start med dine egne ting. I de fleste tilfeller skaper dette ringvirkninger og resten av familien vil kaste seg på. Hvis du begynner å bry deg om å ha det ryddig, vil de også etter hvert starte med å bry seg.
Aldri tving andre til å gjøre noe de ikke har lyst til, motivasjon får best effekt når det er noe positivt.
Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne
Selv om du ikke vil følge Konmari-metoden til punkt og prikke, så kan du absolutt bruke hennes kategoriopprydding som utgangspunkt hvis du sliter med å vite hvor du skal starte.
Kategoriene til Konmari er:
- Klær
- Bøker
- Papir
- Komono (diverse)
- Sentimentalt
Jeg vil anbefale at du starter med klær. Samle alt sammen i en stor haug, fra alle steder i huset og gå gjennom plagg for plagg.
Det er en kjempegod begynnelse, og for de av dere med masse tøy vil det skape en stor endring. Start enkelt, slik at det er lett å fortsette og holde motivasjonen oppe.
Hvordan spiser man en elefant? Man må ta en bit av gangen. Det samme gjelder oppryddingen. Start enkelt og la det ta den tiden det tar.
Masse lykke til! Trenger du flere konkrete tips eller råd er det bare å ta kontakt med meg på post@soldrom.com
